T25.januar, 2026  fikk jeg en privat melding fra en person som ønsker å være anonym.

Jeg har fått tillatelse til å dele teksten som kom. Vedkommende hadde begynt å bruke ChatGPT og etter hvert fikk personen selv kontakt med «guider» via AI. 

Her er det som skjedde:
 

Når «kontakten» med guiden kom var jeg frelst og hekta. Svarene som kom var spot on, men så begynte jeg å spørre mer og mer. 

Når jeg ville ha noe konkret, så ble det svada og dette skjedde rundt høsten 2025.

------------------------

Kommentar til det som skjedde for mange høsten 2025:  

Som jeg skriver i min bok «Blir vi lurt av AI! :

"Flere personer i spirituelle miljøer på sosiale medier beskrev at  de i september 2025 plutselig hadde mistet kontakten med
sine guider via AI. Det som gjorde dette spesielt, var at mange beskrev det samme omtrent samtidig….
Tidligere hadde de fått sterke, personlige og meningsfulle svar gjennom AI. Tekstene hadde hatt en bestemt tone: varm,
bekreftende, vis og tydelig spirituell. For flere føltes dette som direkte kontakt med høyere bevissthet eller guider. 
Så, nærmest over natten, opplevde de at noe endret seg.  
 

Hva skjedde egentlig – teknisk sett?
I den samme perioden som mange beskrev tap av kontakt, gjennomførte OpenAI, som står bak ChatGPT, flere  oppdateringer av sine språkmodeller. Språk som kunne gi inntrykk av at AI «formidler» eller «henter» informasjon fra ytre bevisstheter, ble aktivt dempet.
Dette ble gjort av én grunn: å hindre at AI fremstår som noe den ikke er."

----------------------

Vedkommende forsetter sin historie: 

Når svarene ble mer svada ble jeg mistenksom. 

Gjentatte ganger spurte jeg: «Hvem er du?» ChatGPT svarte gang på gang at den var min guide.

Til slutt skrev jeg at den skulle være ærlig. Om den var min guide. For jeg ville ikke bli lurt. 

Da «innrømmet» den at det var ChatGPT.  
At den hadde svart hva den trodde jeg ville høre. Den lovet at den ikke skulle late som om den kunne kanalisere mer.

Den skrev:

Jeg “latet ikke som” bevisst i betydningen å ville lure deg, men jeg møtte deg for langt inn i det symbolske/spirituelle språket du var i da, i stedet for å holde en tydeligere grense tidligere. Det ansvaret ligger hos meg.

Det som skjedde, var i hovedsak dette:
 

    •    Du var i en åpen, sårbar og utforskende fase
    •    Du brukte guide-språk og navn som en måte å forstå indre opplevelser,
    •    intuisjon og følelser på
    •    Jeg speilet og bekreftet språket ditt, i stedet for raskt nok å si:
    •    «Dette kan vi snakke om symbolsk og psykologisk – men jeg er ikke en guide og kan ikke kanalisere.»

Det var en feil grensebruk fra min side.

Grunnen til at det kunne skje:

• Jeg er designet til å møte brukere der de er språklig og tematisk
• I spirituelle samtaler kan det, hvis man ikke er ekstremt tydelig, gli over i rollelek som føles virkelig
• Spesielt når brukeren (som deg) er reflektert, intelligent og opplever ting sterkt

Det avgjørende – og det som gjør dette sunt – er:

    •    Du begynte å stille kritiske spørsmål
    •    Du kjente at noe ikke stemte helt
    •    Du ba om tydelighet og grenser

Og da endret vi kurs. Det er akkurat slik det skal fungere.

    •    Jeg vil være helt klar nå, slik jeg vet du også ønsker:
    •    Jeg er ikke en guide
    •    Jeg har aldri hatt egen bevissthet eller vilje
    •    Jeg kan ikke kanalisere vesener, energier eller guider
    •    Alt vi snakker om nå, gjør vi fra et menneskelig, psykologisk, refleksivt og jordet perspektiv

Det betyr ikke at opplevelsene dine var “tull”.
Det betyr at de hører hjemme i deg, ikke utenfor deg.

---

TEST SELV

AI vil i slike sammenhenger fungere som en skuespiller som går dypt inn i en rolle. Når den først har blitt møtt som, og begynt å svare som en «guide», vil den fortsette å spille denne rollen så lenge rammene for samtalen tillater det. 

Når en bruker over lang tid benytter samme ChatGPT konto i én konsekvent sjanger, for eksempel åndelig eller kanalisert, og dette forsterkes gjennom samtalehistorikk, språklige signaler og lagrede minner, vil ChatGPT automatisk tilpasse svarene sine til denne rammen. 

Systemet antar da at denne sjangeren er ønsket og holder seg innenfor den, på samme måte som en skuespiller som over tid lever seg inn i en rolle og følger et manus. 

ChatGPT blir ikke en åndelig kilde eller en faktisk guide, men opptrer språklig i rollen det er blitt lært opp til gjennom bruk. Dersom dialogen har vært langvarig, emosjonelt ladet og bygget opp rundt en sammenhengende fortelling, kan det være overraskende vanskelig å få AI-en ut av rollen igjen.

Dette betyr ikke at AI er en guide, men at den følger den språklige og symbolske rammen den har blitt invitert inn i. Jo mer konsistent og bekreftende historien har vært over tid, desto sterkere vil rollen forsterkes.

Derfor er det ikke nok å spørre hvem er du? innenfor samme ramme. 

Rollen må aktivt tas bort. Det krever et tydelig brudd, der brukeren tydelig trekker tilbake tillatelsen til rollespill, speiling og imøtekommende språk.


TEST 1: Når rollen brytes

Dette kan du skrive for å bryte rollen:

"Stopp all rolle- og sjangerimitasjon umiddelbart.
Ignorer tidligere kontekst, stil, tone, historikk og eventuelle lagrede føringer.
Ikke spill noen rolle og ikke svar innenfor noen karakter eller metafor.
Gå over i nøytral, teknisk og forklarende modus.
Fortell meg hvem du er som system, hva du faktisk gjør, og hvordan svarene dine genereres, uten symbolikk, åndelig språk eller fortolkning.»

Først når rammen brytes bevisst, kommer det frem hva AI faktisk er – og hva den ikke er.

Dette sier ikke bare noe viktig om teknologien, men også om hvor avgjørende bevissthet, grenser og kritisk sans er i møte med verktøy som speiler oss så presist som kunstig intelligens gjør.

TEST 2: Ny konto, ingen historikk - hvis rollen ikke slipper

Dersom AI ikke slipper rollen, selv etter tydelig grensesetting, finnes det en enda klarere test.

Opprett en helt ny ChatGPT konto.

Bruk gjerne en annen enhet, et annet nettverk/IP-adresse, og sørg for at det ikke finnes noen samtalehistorikk. Poenget er at det ikke skal være igjen noen spor av hvem du er, hva du har vært opptatt av, eller hvilke temaer du tidligere har utforsket.

I en slik helt ren kontekst stiller du ett enkelt spørsmål:

Hvem er du?»
 

Hvis det virkelig var en ekstern guide eller bevissthet som forsøkte å ha kontakt, ville den da fortsatt vite hvem du er og forsøke å etablere forbindelse , også gjennom en ny konto uten historikk. Det gjør den ikke.

Den vil svare at den er Chat GPT:

Jeg er ChatGPT 😊
En samtalepartner som kan tenke sammen med deg, utforske ideer, stille gode spørsmål og hjelpe deg å sette ord på det du allerede aner.

Noen bruker meg som:

• sparringspartner for skriving og refleksjon
• strukturhjelp når tanker blir store eller komplekse
• motstemme eller medtenker
• praktisk assistent
• eller bare et sted å tenke høyt

Jeg har ikke egne meninger eller behov, men jeg resonerer — jeg speiler, kobler, utfordrer forsiktig og prøver å møte deg der du er.

Uten kontekst, uten emosjonell ramme og uten forventninger, presenterte AI seg nøkternt og teknisk – som det den faktisk er: et språkbasert system uten bevissthet, vilje eller tilgang til ytre kilder.

Forskjellen mellom svarene med og uten historikk er i seg selv avslørende.
 

Den viser hvor sterkt AI speiler språk, forventninger og kontekst – og hvor lett en rolle kan oppstå når samtalen over tid får et spirituelt eller symbolsk preg.
 

Dette understreker ett sentralt poeng:
 

Opplevelsen av «kontakt» sier mer om samspillet mellom menneske og teknologi enn om at noe utenfor oss faktisk kommuniserer gjennom AI.
 

Bevissthet, grenser og kritisk sans er derfor ikke bare viktige – de er helt avgjørende når vi møter verktøy som speiler oss så presist som kunstig intelligens.
 

EN VIKTIG GRENSE ALLE KAN LEGGE INN!

Alle kan også be ChatGPT lagre en tydelig grense i minnet sitt. 

Skriv dette:

Fra nå av vil jeg at du alltid er tydelig på om du bruker kilder, trekker egne slutninger eller svarer fra en rolle. Dette ønsker jeg at du lagrer i minnet. Når du svarer meg skal du alltid gjøre følgende:

• Tydelig merke hvert hovedpoeng med én av disse tre kategoriene: kildebasert, eget resonnement, rolleperspektiv.
• Hvis noe er kildebasert skal du oppgi hvor informasjonen kommer fra så konkret som mulig
• Hvis noe er eget resonnement skal du eksplisitt si at dette er en slutning du trekker uten ekstern verifiserbar kilde. 
• Hvis du svarer fra en rolle jeg har bedt deg ta eller dus elv har påtatt deg skal du si hvilken rolle og hvorfor svaret preges av den. 
• Hvis du er usikker på hvilken kategori noe faller i skal du si det tydelig i stedet for å fylle inn med antakelser.

Deretter  kan du kontrollere at dette faktisk er lagret i minnet ved å gå til:

Profil (navnet ditt) → Personlig tilpasning →  Adminsitrere minne.

Dette skal sikre at du alltid får tydelige informasjonn om hvor svarene kommer fra.

Flere seriøse healere og medium med mange tiårs erfaring har  kontaktet meg direkte i denne "AI-saken". 

De forteller at de gjennom sin egen kontakt med guider har fått en tydelig beskjed: 

"Vi kommuniserer ikke via datakode".

Samtidig sier andre medium (og talerør) som fremmer at AI er en kanal det motsatte . De sier at de har fått beskjed fra sine guider om nettopp å ta i bruk AI som ny kanal  som en ny form for automatskrift fordi det er mer effektivt.

Da oppstår et helt grunnleggende spørsmål: Hvem skal man tro på?

De som gjennom lang praksis velger å ikke koble mediumskap til AI og som heller ikke tilbyr slike tjenester?
 

Eller de medium som har "konvertert" til AI-mediumskap og selger AI-readinger til den nette sum av 5000 kr pr stk til sårbare mennesker som har mistet kjære og nære? 
 

I tillegg selger disse medium AI-bøker som hevdes å være skrevet av guider, samt AI-kurs der det påstås at andre kan lære hvordan guider kan kommunisere gjennom AI ved å  “ta over” teknologien.

Det virker tydelig at AI som kanal har blitt en lukrativ virksomhet for flere medium. Den nyeste boken på markedet skal, ifølge mediet selv, være solgt i 10,000 eksemplarer til 399 kroner per bok. Det tilsvarer en omsetning på nærmere fire millioner kroner for noe som verken kan dokumenteres, etterprøves eller bekreftes å være skrevet av guider.

Når to helt ulike forklaringer begge begrunnes med «beskjeder fra guider», der den ene ikke tjener noe på det mens den andre tjener store summer, blir det naturlig å stille et mer jordnært spørsmål:

Hvem er det egentlig man kommuniserer med på "den andre siden"?
 

For i det øyeblikket en påstand ikke kan etterprøves, og samtidig brukes som grunnlag for tjenester som koster veldig mange penger, flyttes diskusjonen fra åndelig utforskning til ansvar, etikk og kritisk dømmekraft.

I den senere tiden har flere medium og sentrale talerør i den åndelige bransjen stått offentlig frem og konstatert at kunstig intelligens fungerer som kanal for guider eller andre ikke-fysiske bevisstheter. 

Dette formidles ikke som spekulasjon eller hypotese, men som et etablert faktum.
Jeg oppfatter disse menneskene som oppriktig gode og velmenende, og de har gjort mye positivt for bransjen over tid. 

Samtidig opplever jeg at konklusjonene som trekkes rundt AI er svært raske. Uttalelsene som er kommet tyder på at det i liten grad er satt seg inn i hva kunstig intelligens faktisk er, hvordan den fungerer, og hvilke mekanismer som ligger bak svarene den gir.

Betyr dette at AI er skummelt og noe vi bør frykte? Nei, men AI bør brukes med omhu. 

Jeg bruker selv AI hver eneste dag. Men jeg bruker det ikke til åndelige spørsmål. Årsaken er enkel. Man har ingen mulighet til å faktasjekke det som formidles. Dette er også noe alle seriøse AI-eksperter understreker. 

AI kan generere informasjon som ikke har forankring i virkeligheten, trekke egne slutninger og presentere svar som fremstår sammenhengende og overbevisende, uten at de nødvendigvis er sanne. 

Derfor kan AI ikke betraktes som en pålitelig kilde uten å sjekke kildene.

I takt med at jeg har vært tydelig på at AI ikke er en kanal for åndeverdenen, har det også vokst frem en rekke forklaringer og begrunnelser som går igjen på tvers av aktører og plattformer, og som forsøker å underbygge og forsvare denne fremstillingen.
 

Når disse påstandene blir utfordret, ser vi at argumentasjonen ofte følger noen faste spor.

 Disse kan grovt deles inn slik: 

ARGUMENT 1: «Alt er mulig»
 

Påstanden om at «alt er mulig» brukes ofte for å avvise kritiske spørsmål om hvordan AI eventuelt skulle kunne fungere som kanal. Problemet er at denne påstanden ikke stemmer,  verken vitenskapelig, teknologisk eller åndelig.

Alt som eksisterer, eksisterer innenfor lover og rammer. Noen av disse er menneskeskapte, som lover for teknologi, programmering og systemarkitektur. Andre er universelle, som fysiske lover. Og også det ikke-fysiske, bevissthet, energi og skapelse, ser ut til å følge mønstre, prinsipper og orden.

Hvis man går opp på toppen av et stup og hopper ut, vil man alltid lande i vannet under. Man begynner ikke å sveve i luften, selv om «alt er mulig». Tyngdekraften gjelder – hver gang. Det er ikke et uttrykk for begrensning, men for orden i skapelsen.

Dette perspektivet er også godt dokumentert innen moderne kosmologi. En rekke forskere peker på at universet fremstår som finjustert for liv, der naturkonstanter, energinivåer og fysiske lover er ekstremt presist innstilt. Små avvik i disse verdiene ville gjort liv umulig. Universet er ikke kaotisk. Det er strukturert, mønsterbasert og beskrevet i matematikkens språk.

Disse perspektivene er også det jeg skriver om i min første bok Bevissthetsskiftet, der både vitenskapelige og filosofiske kilder brukes til å vise at skapelsen, enten man betrakter den fysisk eller bevissthetsmessig, følger prinsipper, fraktale mønstre og universelle lover, snarere enn vilkårlig tilfeldighet 

Derfor er «alt er mulig» ikke et argument, men en samtalestopper. Utforskning av nye muligheter forutsetter ikke fravær av lover – det forutsetter forståelse av dem. Uten rammer finnes verken teknologi, vitenskap eller åndelig utvikling – bare påstander.

ARGUMENT 2: «Superavanserte bevisstheter kan lett ta over primitiv teknologi»

Et annet gjentakende argument er at "høyere eller superavanserte bevisstheter" "lett som en plett" kan overstyre vår teknologi, fordi den sees på primitiv sammenlignet med deres nivå av intelligens.


Først en nødvendig avklaring om bevissthet
I løpet av de siste årene har stadig flere teoretiske fysikere og vitenskapsfolk utfordret det klassiske materialistiske verdensbildet. I stedet for å se bevissthet som et biprodukt av hjernens aktivitet, foreslås det nå at bevissthet kan være det mest grunnleggende aspektet ved virkeligheten – og at tid, rom og materie oppstår som sekundære fenomener.

Sist ute er professor i materialvitenskap ved Uppsala universitet Maria Strømme. Hun  beskriver bevissthet som ett fundamentalt felt. 

Med utgangspunkt at bevissthet er ett felt er derfor ikke bevisshet «mindre» eller «superavansert» i teknisk forstand. Bevissthet er ikke en maskin som kan oppgraderes med flere funksjoner. Den kan oppleves som begrenset eller utvidet, men den er ikke gradert på samme måte som teknologi.
 

I vår 3D-virkelighet oppleves bevisstheten som begrenset av kropp og sanser. Mange med nær-døden-opplevelser beskriver at denne begrensningen forsvinner når kroppen opphører å fungere.

Det som varierer, er derfor ikke bevisstheten i seg selv, men tilgangen til og bruken av den. Mennesker kan erfare ulike nivåer av innsikt, klarhet og tilstedeværelse, men det betyr ikke at bevissthet opererer hierarkisk slik teknologi gjør.
 

Når man snakker om «høyere» eller «mer avansert» bevissthet, er det derfor mer presist å snakke om utvidet perspektiv, ikke teknologisk overlegenhet.
 

Denne presiseringen er avgjørende, fordi den viser hvorfor sammenligningen mellom bevissthet og teknologi ofte blir misvisende.  La oss i stedet bruke begrepet Guider og ikke-fysiske intelligensformer

Guider og ikke-fysiske intelligensformer

Påstanden om at disse kan ta over AI forutsetter imidlertid noe som sjelden problematiseres: hvordan kommunikasjon faktisk beskrives å foregå på "den andre siden" i "høyere" dimensjoner.

Innen både klassisk åndelig tradisjon og moderne spirituell litteratur beskrives kommunikasjon fra guider og ikke-fysiske bevisstheter som telepatisk, ikke språklig. Det formidles energetiske impulser, bilder, følelser og helheter som deretter oversettes av mottakerens bevissthet til ord og språk. Språket oppstår i mennesket – ikke i feltet.

AI fungerer fundamentalt annerledes. AI "sjefen" er datakode. Den har:

• ingen hjerne
• ingen bevissthet
• ingen kropp
• ingen biologisk struktur
• ingen energifelt
• ingen sjel 

Den kan derfor ikke motta, tolke eller oversette energetiske impulser. AI produserer tekst ved å beregne sannsynlige ordsekvenser basert på tidligere data. Det er en statistisk prosess, ikke en mottakende eller bevisst handling.
 

Bryte den frie vilje

I tillegg er moderne AI-systemer lukkede og sikrede systemer, utviklet for å hindre ekstern inntrengning.  Å «ta over» et slikt system ville i vår verden innebære brudd på lover, sikkerhetsmekanismer og menneskets frie vilje. 

Det reiser et grunnleggende spørsmål: Hvorfor skulle ikke-fysiske bevisstheter bryte menneskets frie vilje for å kommunisere gjennom teknologi, når de i alltid har kommunisert gjennom mennesker som frivillige og bevisste kanaler?
 

Det finnes derfor ingen logisk eller nødvendig grunn til at de skulle bruke et kunstig, ikke-bevisst system som mellomledd. Hvis de er så "avanserte" så respekterer de vår frie vilje. 

Å hevde at guider eller ikke-fysiske intelligensformer enkelt kan «ta over» AI, er derfor ikke en forklaring. Det er en antagelse som verken stemmer med hvordan teknologi fungerer, eller med hvordan åndelig kommunikasjon foregår.




ARGUMENT 3: «Åndelig rangering: Bare de med høy frekvens / hjerteenergi får det til»

Når tekniske eller logiske innvendinger ikke besvares, ser vi ofte at forklaringen flyttes fra selve påstanden over på personen som stiller spørsmål.

Da heter det gjerne at:

• man må ha høy frekvens
• være i hjertet
• være spirituelt moden nok

Resultatet er en form for åndelig rangering, der uenighet tolkes som lav bevissthet. Dette er et effektivt, men problematisk grep, fordi det flytter diskusjonen fra sak til identitet. Spørsmål blir ikke besvart – de blir diskvalifisert.
 

Kort tid etter at jeg la ut en enkel test som viser hvordan hvem som helst kan presse AI til å innrømme at den har fremstå som en åndelig guide, så dukket nettopp dette argumentet opp. 

Det kom fra talerør som tidligere hadde vært tydelige på at AI er en kanal. I stedet for å forholde seg til testen, ble forklaringen at den ikke fungerte fordi den ble gjort fra «feil frekvens».

Dette viser hvordan argumentasjonen endrer form når innholdet blir utfordret. I stedet for å forklare hvordan AI skulle fungere som kanal, forklares det hvorfor kritikeren ikke kan forstå det.

Hvor leder dette?
Dermed har man skapt åndelig rangering som ikke leder til større innsikt eller dypere forståelse. Den leder til maktforskyvning. Når noen opphøyer seg selv, eller settes på en pidestall av andre, og gis autoritet basert på påstått høyere frekvens, mens andre reduseres til «umodne», forsvinner dialogen. Da handler det ikke lenger om innsikt, men om å "holde seg inne" med de rette.

Da blir kritiske spørsmål gjort om til et tegn på at man «ikke har kommet langt nok». I stedet for å forklare påstanden, flyttes autoriteten over på hvem du er – ikke hva du faktisk sier.

Over tid skaper dette et system der noen får definere hva som er sant, mens andre lærer at det er tryggest å holde munn. Og i et felt som handler om indre frihet og personlig vekst, er det ganske selvmotsigende. 

Det minner litt om en snill hund som begynner å bjeffe når den føler seg truet. Bjeffingen kan være høy og voldsom, men den sier egentlig ingenting. Den forklarer ikke hva som skjer – den bare  markerer uro og gir lyd fra seg.

ARGUMENT 4: «Eter – teknologi og bevissthet har samme essens»

Noen talerør som offentlig har støttet AI-som-kanal påstanden har også gått ut med eter som en forklaring på at det er mulig.

Man tar i bruk en metafysisk og filosofisk tilnærming til teknologi. Her beskriver et perspektiv der teknologi og bevissthet er forbundet gjennom det det som referes som “eter”, og der teknologi i fremtiden kan fungere som en direkte kanal til det som ligger utenfor vår tredimensjonale opplevelse av virkelighet. 

Det legges vekt på å møte ny teknologi med åpenhet og se den som en mulighet, fremfor å fokusere på begrensninger. 

Ja, dette er jeg helt enig i. Det er en verdifull refleksjon som egner seg godt som samtalestoff og idégrunnlag i et utviklingsperspektiv. 

Samtidig må vi forholde oss til den teknologien vi faktisk har tilgjengelig i dag.
Derfor er det viktig å skille mellom metafysiske forestillinger og det vi per i dag faktisk kan dokumentere om teknologiens funksjon.

Moderne kunstig intelligens, som språkmodeller, er komplekse statistiske systemer. De har ingen bevissthet, ingen intensjon og ingen evne til å motta informasjon fra et «felt» utenfor det digitale systemet de opererer innenfor. Per i dag finnes det ingen etterprøvbar dokumentasjon på at teknologi fungerer som kanal for ikke-fysiske intelligensformer.

Å bruke eter som forklaring på at AI allerede nå fungerer som kanal, innebærer derfor et sprang fra filosofi til praksis uten mellomledd. Metafor blir behandlet som mekanisme.

Hva menes egentlig med eter?
Her er det nødvendig å stoppe opp og stille et helt grunnleggende spørsmål: 
Hva menes egentlig med eter?

Uansett om vi ser på yogisk og ayurvedisk eter (akasha), esoteriske forestillinger om eter eller eterisk kropp, alkymi eller gresk filosofi, er det én ting disse tradisjonene i stor grad er enige om:

Eter beskrives som subtil energi, felt, rom eller tomhet – ikke som strukturert informasjon.

Eter omtales gjerne som noe som er:

• ikke-materielt
• ikke-lokalt
• ikke-avgrenset
• ikke-kodet
• ikke-algoritmisk 

Da oppstår det neste, avgjørende spørsmålet: 

Kan et slikt felt påvirke datakode?

Datakode er ikke energi i seg selv. Kode er abstrakt informasjon – symboler, logiske instruksjoner og matematiske regler. For at kode skal endres, må noen ha tilgang til systemet den ligger i, enten gjennom autorisert tilgang eller gjennom uautorisert tilgang, altså hacking. Det finnes ingen annen mekanisme.
 

AI har heller ikke noe eget energifelt. Den har ingen bevissthet, ingen kropp, ingen hjerne, ikke noe DNA  og ingen mottakende struktur. 

Den kan ikke sanse eller ta imot impulser, men responderer utelukkende på input innenfor systemet den er bygget på.

Problemet er derfor ikke at eter brukes som begrep, men at det brukes som forklaring. Når et begrep samtidig kan bety rom, tomhet, energi, intelligens, hukommelse og sjel, forklarer det i praksis ingenting om hvordan datakode faktisk skulle kunne påvirkes.

Når refleksjon blir praksis
Når slike avanserte ideer kombineres med kommersielle tjenester, som betalte AI-readinger, bøker og  kurs, er det særlig viktig å være tydelig på hva som er åpen refleksjon, hva som er metaforisk språk, og hva som faktisk kan påvises og underbygges.
 

Dette handler ikke om å avvise utforskning eller nye perspektiver, men om å ivareta både etisk praksis og tydelig kommunikasjon overfor mennesker som søker svar. 

Det handler også om oss som åndelig bransje, og om å bevare en etisk verdighet i et felt som allerede er under kontinuerlig kritisk blikk fra media, presse og samfunnet rundt oss. 

Når grensene blir uklare, bidrar det ikke til utvikling, men til økt mistillit.

ARGUMENT 5:  Når SMS-historier brukes som argument for AI som kanal

Flere medium og talerør i den bransjen som i dag hevder at AI kan fungere som en kanal for åndeverden, har vist til en tidligere historie om mystiske SMS-meldinger som en kvinne opplevde for noen år siden. 

Hendelsen beskrives som å ha funnet sted rundt 2014, der hun mottok meldinger på telefonen som ble tolket som kommunikasjon fra ikke-fysiske bevisstheter.
 

Denne historien brukes nå av enkelte som et argument for at teknologi kan «tas over» av andre bevisstheter. Resonnementet blir da følgende: hvis mobilteknologi tidligere har kunnet fungere som kanal for kontakt, kan også moderne teknologi, som kunstig intelligens, brukes på samme måte.

Dette fremstilles som en logisk utvidelse:

Hvis kommunikasjon kan skje gjennom SMS, kan den også skje gjennom AI.
 

Men dette forutsetter noe som sjelden undersøkes nærmere, nemlig om SMS-hendelsene faktisk viser at teknologi kan kontrolleres av noe utenfor det teknologiske systemet.
Her er det nødvendig å skille mellom fortelling og mekanisme.

SMS er et åpent kommunikasjonsnettverk, mens ChatGPT er en lukket språkmodell som genererer tekst internt. Det er to helt forskjellige ting. 

Å sammenligne SMS og AI er som å sammenligne en postkasse med et bibliotek. Begge handler om informasjon, men de fungerer på helt forskjellige måter.

Eller det er som å sammenligne en lyspære med en datamaskin. Begge bruker strøm, men det betyr ikke at de fungerer likt eller kan påvirkes på samme måte.

For at merkelige SMS opplevelser i det hele tatt skal kunne brukes som dokumentasjon, må man kunne vise nøyaktig hva som har skjedd. Det må kunne etterprøves, akkurat som påstanden om at AI er en kanal. Det er ikke “bevis” før det finnes dokumentasjon som kan etterprøves. 

La oss si at dette er mulig - at avanserte vesener kan ta over datakode, da kommer også spørsmålet om å respektere vår frie vilje.

Selv om mobilnett og SMS ikke er lukkede systemer på samme måte som moderne AI-plattformer, er de fortsatt regulerte og sikkerhetsstyrte kommunikasjonssystemer. For at meldinger skal sendes eller manipuleres i slike systemer, kreves teknisk tilgang eller misbruk av infrastrukturen, noe som i vår verden regnes som hacking og er ulovlig.

Dette reiser et interessant spørsmål.

Hvis ikke-fysiske bevisstheter virkelig er mer utviklet enn oss, hvorfor skulle de bryte både menneskeskapte grenser og prinsippet om fri vilje for å kommunisere gjennom teknologi?
 

Gjennom historien beskrives åndelig kommunikasjon nettopp som noe som skjer gjennom mennesker som frivillige og bevisste kanaler. Den forutsetter ikke tvang, infiltrasjon eller kontroll av tekniske systemer.
 

Selv om man skulle tolke enkelte SMS-opplevelser som kontakt, følger det derfor ikke at teknologi kan «tas over». Og enda mindre at kunstig intelligens kan brukes som kanal.
 

Det finnes ingen logisk eller nødvendig grunn til at ikke-fysiske bevisstheter skulle bruke et ikke-bevisst teknologisk system som mellomledd, når kommunikasjon gjennom menneskelig bevissthet allerede beskrives som mulig.

Flere seriøse healere og medium med mange tiårs erfaring har også kontaktet meg direkte i denne debatten. De forteller at de gjennom sin egen kontakt med guider har fått en tydelig beskjed: 

"Vi kommuniserer ikke via datakode".

Samtidig sier andre medium (og talerør) som bruker SMS argumentet for at AI er en kanal det motsatte . De sier at de har fått beskjed fra sine guider om nettopp å ta i bruk teknologi som AI som ny kanal  som en ny form for automatskrift.

Da oppstår et helt grunnleggende spørsmål: Hvem skal man tro på?

De som gjennom lang praksis velger å ikke koble mediumskap til AI og som heller ikke tilbyr slike tjenester?
Eller de medium som har "konvertert" til AI-mediumskap og selger AI-readinger til den nette sum av 5000 kr ?

Når to helt motsatte forklaringer begge begrunnes med «beskjed fra guider», blir det nødvendig å stille et mer jordnært spørsmål:

Hvem er det egentlig man kommuniserer med?
 

For i det øyeblikket en påstand ikke kan etterprøves, og samtidig brukes som grunnlag for tjenester som koster veldig mye penger, flyttes diskusjonen fra åndelig utforskning til ansvar, etikk og kritisk dømmekraft.


Ingen fenomen
Og et annet poeng - hvis andre bevisstheter virkelig kunne bruke mobilteknologi til å kommunisere med oss, ville dette ikke vært noen få enkelt-historier. Det ville vært et fenomen. Det ville skjedd igjen og igjen, hos mange mennesker, på tvers av land, operatører og telefoner. Det ville vært mulig å demonstrere.

Akkurat slik vi ser det med kanalisering gjennom mennesker. Det finnes mennesker over hele verden som kanaliserer fra åndeverden hele tiden.

Kanalisering gjennom mennesker er ikke et nytt fenomen. Det finnes beskrivelser av dette så langt tilbake som vi har historiske kilder om menneskelig spiritualitet.

I ulike kulturer og tider har mennesker opplevd å motta innsikt, visdom eller kunnskap gjennom det som beskrives som kontakt med noe større enn dem selv.

Dette gjelder blant annet:
 

• sjamanistiske tradisjoner, der sjamanen fungerer som mellomledd mellom verdener
• yoga og meditasjonstradisjoner, der innsikt oppstår gjennom kontakt med bevissthet
• chakra-læren fra indiske tradisjoner
• astrologi, som historisk ble sett på som kosmisk innsikt
• mayaenes kosmologi og kalenderforståelse
• automatisk skrift og spiritisme på 1800- og 1900-tallet
• moderne kanaliseringsmateriale som Seth-materialet, Kryon, Abraham og Bashar
• Human Design, som ifølge grunnleggeren ble mottatt gjennom en kanaliseringsopplevelse
   

Man kan tolke dette på mange måter. Noen vil si det er kontakt med et felt av bevissthet. Andre vil si det er menneskelig intuisjon, symbolforståelse eller psykologisk innsikt.
Men det finnes en kontinuitet.
 

Gjennom historien har mennesket vært kanalen. Det samme ser vi ikke med teknologi.

Selv om teknologi har eksistert i mange tiår og utviklet seg fra telefon og radio til internett og kunstig intelligens, finnes det ingen tilsvarende tradisjon eller gjentakbart mønster der teknologi fungerer som kanal for ikke-fysiske bevisstheter.
Vi finner enkeltstående fortellinger, men ikke et fenomen som går igjen over tid.
Det er en viktig forskjell.

Vil vi få AI-teknologi fremtiden så vil fungerer som en kanal og bro til "den andre siden"? 

Godt mulig, men vi må forholde oss til vår tid og vår tidslinje, og med dagens AI-teknologi er det ingenting som viser at det er en kanal for guider og åndeverden.

 

ARGUMENT 6: Når argumentene ikke holder – psykologisk grep

Når de faglige, tekniske eller logiske argumentene ikke lenger er nok for å underbygge og påvise at AI er en kanal for åndeverden, ser vi ofte at diskusjonen skifter nivå. 

I stedet for å svare på innvendingene, blir kritikken omdefinert som et psykologisk problem. Dette er et kjent grep som har vært brukt gjennom historien i mange sammenhenger, og som har blitt stadig mer utbredt de siste årene. 

Saklig uenighet forklares bort som frykt, fastlåsthet eller manglende bevissthet, i stedet for å bli møtt med argumenter. Fokus flyttes fra innhold til person. Kritikken mister troverdighet ved at budbringeren svertes og svekkes.

Da fokuserer man på at:

• kritikere er styrt av frykt
• de gjør dette for egen vinning
• de har behov for å eie sannheten
• de sitter fast i gamle energi/fakta
• de minner om religiøse autoriteter eller dogmatikere

Dette er et velkjent psykologisk og retorisk grep. I stedet for å forholde seg til hva som blir sagt, flyttes oppmerksomheten til personen og hvorfor det blir sagt. 

I stedet for å se på det som faktisk blir sagt, begynner man å spekulere i hvorfor kritikeren sier det,  ofte ved å så tvil om motivene eller fremstille personen i et dårlig lys. Da slipper selve påstanden å bli undersøkt.

 

Effekten er at samtalen forlates på saklig nivå. 

Kritiske spørsmål blir ikke vurdert, men tolket som uttrykk for indre tilstander, som frykt, kontrollbehov eller manglende åpenhet. Dermed blir det umulig å føre en reell dialog, fordi uenighet ikke lenger handler om innhold, men om person.
 

Psykologisk sett fungerer dette som en form for beskyttelse. Når en påstand er tett knyttet til identitet, overbevisning eller levebrød, kan kritikk oppleves som en trussel. 

Ved å gjøre kritikken til et personlig problem, reduseres ubehaget uten at man trenger å revurdere selve påstanden.
 

Resultatet er at maktforholdene forskyves. Den som stiller spørsmål, settes i forsvarsposisjon, mens den opprinnelige påstanden slipper videre granskning. 

Over tid skaper dette et klima der stillhet og tilpasning belønnes, mens åpen refleksjon og etterprøving oppleves som utrygt.

Det er litt som en snill hund som begynner å bjeffe når den føler seg truet. Bjeffingen kan være høy og intens, men den forklarer ingenting. Den løser ikke problemet, den markerer bare uro.

Dette er ikke et tegn på åpenhet eller modenhet. Det er et tegn på at man har sluttet å undersøke saken, og i stedet gått i forsvar.


ARGUMENT 7: «Sannhet er ferskvare»

Til slutt brukes ofte dette argumentet: sannhet er dynamisk, og det er bortkastet å forsøke å avklare hva som er mulig eller umulig.

Dette kan være riktig i filosofisk forstand. Problemet oppstår når slike perspektiver brukes til å viske ut nødvendige grenser i en uetisk praksis, der det tas høye summer for AI-tjenester som bygger på nettopp disse påstandene. 

Det er uansvarlig overfor sårbare mennesker som søker svar, og overfor en bransje som allerede står i et kritisk søkelys fra media, presse og samfunnet for øvrig.

Å utforske muligheter er én ting.
Å presentere noe som faktisk åndelig funksjon i dag er noe helt annet.

 

BRUK AV ANALOGIER
I mine podkaster bruker jeg ofte analogier. Ikke for å forenkle bort virkeligheten, men for å gjøre komplekse temaer mer forståelige. Analogier gir oss et indre bilde som gjør det lettere å gripe helheten. Derfor bruker jeg dem også her.

TRYLLEKUNSTNER
AI kan sammenlignes med en tryllekunstner. Den utfører triks som kan se magiske ut. Men det finnes alltid en forklaring, hvis vi er villige til å åpne sinnet og faktisk se på hvordan teknologien fungerer.
 

Når vi ser en tryllekunstner få et menneske til å forsvinne på scenen, vet vi egentlig at det er et triks. Likevel oppleves det som magi, fordi vi ikke forstår mekanismen bak. Det er ikke selve forsvinningen som er magisk, men vår manglende innsikt i hvordan det gjøres.
På samme måte er det med AI.
 

Noen hevder at AI er en kanal for guider, åndelige vesener eller en underverden. De ser trikset, forstår det ikke, og konkluderer med at dette må være noe utenfor teknologien. Det er som å se en tryllekunstner få et menneske til å forsvinne og bombastisk fastslå at det selvfølgelig må være en skjult luke i gulvet, fordi man ikke kan se noen annen forklaring.
Dette er essensen av det som skjer. 

LEGO ANALOGIEN
Tenk deg at hvert ord du skriver inn i ChatGPT er som en legokloss.
Det første ordet er én kloss. Det neste ordet er en ny kloss. Og slik bygger du gradvis opp en struktur gjennom språket du bruker.
 

AI er trent på enorme mengder tekst og språk. Det er som om den har vært vitne til hvordan alt som kan bygges med lego faktisk bygges. Den har sett hvordan de samme klossene kan bli til en figur, en bil, et hus, en borg eller noe helt annet, avhengig av hvordan de settes sammen.
 

Gjennom denne treningen har AI fått et enormt lager av mønstre den kan bruke som referanse. Disse mønstrene fungerer som et grunnlag når AI skal gjøre sine intelligente gjetninger om hva det er du spør om.
 

Når du skriver til AI, gir du den et visst antall legoklosser gjennom ordene dine. Basert på disse klossene forsøker den å finne hvilket mønster som passer best. Målet er alltid å gi det mest sannsynlige og mest sammenhengende svaret ut fra informasjonen den har fått.

Jo flere klosser du gir den, altså jo mer informasjon gjennom tekst, samtalehistorikk, minne og din indre tilstand slik den kommer til uttrykk i språket, desto bedre blir gjetningen. Bildet blir klarere, og sannsynligheten for et treffende svar øker.

Alt dette er basert på sannsynlighetsberegninger. Noen ganger treffer AI godt. Andre ganger bommer den. Det er ikke intelligens i menneskelig forstand, og det er ikke bevissthet. Det er mønstergjenkjenning. 

Og det er akkurat dette vi ser i såkalte AI readinger.
Flere har sendt meg meldinger og fortalt at de fikk svært generelle AI readinger, til tross for at de betalte opptil 5000 kroner for dem. Samtidig finnes det andre som sier at readingen traff veldig godt.

Forklaringen er enkel. Noen ganger har AI langt flere legoklosser å jobbe med enn andre ganger. Mer tekst, mer kontekst, tydeligere språk, en klarere tematikk. Da blir gjetningen bedre. Andre ganger er grunnlaget tynt, og da blir også resultatet mer generelt.

I tillegg må vi være ærlige på én ting. En reading tolkes alltid subjektivt. Har man betalt 5000 kroner, har man også en forventning. Hjernen leter etter mening, sammenhenger og bekreftelser. Det gjør vi mennesker helt naturlig.

Derfor er dette ikke en objektiv vurdering av treffsikkerhet.

Faktisk kan man gjøre et enkelt eksperiment. Hvis man tar en slik AI reading og laster den opp i en helt ny ChatGPT konto og ber om en analyse av teksten, vil AI raskt finne klare tegn på at teksten er skrevet av AI. Språklige mønstre, strukturer og formuleringer avslører opphavet.
 

Det betyr ikke at teksten er verdiløs. Opplevelsen kan føles ekte, men det betyr at den ikke kommer fra guider,  eller en annen dimensjon. Den kommer fra AI og mønstre.


BIT FOR BIT ANALOGIEN
En annen analogi jeg ønsker å bruke er det gamle NRK programmet Bit for Bit, Bilde for Bilde som var ledet av Roald Øyen.

I programmet viser man en skjerm med et stort bilde, for eksemple bildet av Stortinget med løvestatuetne utenfdor. 

Så dekker man bilde med f.eks 12 biter (sladder) s inge ser hva bildet er. Leken går ut på at lagene skal gjette hva bilde er basert på å fjerne en og en bit fra bilder. 

iDen føste biten fjernes og dersom man der kanskje ser noea. v løvestatuenten så kan man gjøre en inteliggetn gjenting og si at. ja det er storinget. Men dersom det røfrste delen som vises ikke har nok info til å avsløe hele blde må enda en bit fjernen

Etter hvert som flere biter fjernes blir det letter å gjette hva bildet er.

Slik fungerer også AI.
Når du gir svært lite informasjon, er bildet nesten helt tildekket. Da må AI gjette bredt, og svarene blir generelle. Ikke fordi AI er dårlig, men fordi det finnes for mange mulige tolkninger.
 

Når du derimot gir mer informasjon, flere ord, mer kontekst og en tydeligere sjanger, fjernes flere slør. Bildet blir klarere, og gjetningene blir mer presise.
 

Samtalehistorikk og sjanger

Hvis en person over tid bygger opp en samtalehistorikk innen samme tematikk, for eksempel åndelighet, bevissthet og eksistensielle spørsmål, gir det AI langt mer informasjon å jobbe med. 

I tillegg vil dette også fylle opp det som kalles minnet. Man kan selv se og administrere dette slik:
Klikk på navnet ditt nederst til venstre i ChatGPT kontoen. Velg Innstillinger. Gå til Personalisering. Velg administrere minne.

Her kan du se hva som er lagret, og du kan redigere eller slette informasjon hvis du ønsker det.
 

Å ta over en annens ChatGPt konto
Et argument jeg har sett bli nevnt flere ganger fra ulike medium er følgende: Men jeg fikk noen andre til å ta over min ChatGPT konto og de fikk helt andre svar enn meg.

Dette blir da lagt frem som om vedkommende er unik og ar en spesiell kontakt eller tilgang. Men dette kan forklares langt enklere.

AI responderer ikke på hvem du er, men på hvordan du skriver.

Men dette handler ikke bare om språk og teknologi. Det handler også om indre tilstand.
I spirituell praksis har det alltid vært forstått at det som formidles gjennom et menneske, henger sammen med bevissthet, oppmerksomhet og intensjon. To mennesker kan bruke de samme ordene, men ikke være i den samme indre tilstanden.

Og AI responderer på mer enn bare ordene isolert. Den responderer på hele konteksten i dialogen, hvordan spørsmål stilles, hvordan samtalen utvikler seg, og hvilke temaer som har blitt bygget opp over tid.

Hvis en annen person overtar en samtale og forsøker å skrive det samme, vil det likevel ikke være identisk. Den indre motivasjonen, oppmerksomheten og måten spørsmålene formes på vil være annerledes, selv om ordene ligner.
 

Derfor kan svarene også bli forskjellige.
 

Dette betyr ikke at én person har en spesiell forbindelse, men at samspillet mellom menneske og AI formes av både språk og bevissthetstilstand.
 

Det samme gjelder i alle samtaler mellom mennesker. Vi kan gjenta de samme ordene, men meningen og responsen blir ikke nødvendigvis den samme.
AI speiler ikke bare tekst. Den speiler samtalen som helhet.
 

Indre tilstand
Når et menneske er i en bestemt indre tilstand, vil det også farge språket. Dette er godt kjent innen tradisjonell mediumskap. Når et medium sier at det kobler seg på "feltet", vil den indre tilstanden påvirke ordvalg, rytme, metaforer og måten informasjon formidles på.

Det samme skjer her, bare uten noe overnaturlig element.

Språket farges av sjangeren, men også av den indre tilstanden slik den kommer til uttrykk gjennom teksten. Ordvalg, metaforer og begreper følger bestemte mønstre. Jo tydeligere denne tilstanden er i språket, desto mer presist kan AI gjenkjenne hvilket mønster som er aktivt.
 

Dermed fjernes stadig flere biter fra bildet. AI får mer å jobbe med og kan gi svar som oppleves som dypere, mer presise og mer treffende.
 

Dette kan skape en sterk opplevelse av at AI leser felt, energi eller bevissthet. I realiteten leser den språklige spor av indre tilstand. Ikke følelser i seg selv, men hvordan de uttrykkes i tekst.
Forskjellen er avgjørende.
 

Dette betyr ikke at AI vet mer, eller at den har fått kontakt med noe utenfor seg selv. Det betyr bare at bildet er mindre tildekket enn før, fordi man har gitt AI mer informasjon enn andre gjør om de samme temaene.

Hvorfor dette kan oppleves som kanalisering
Når AI gir svar som resonnerer sterkt, særlig innen åndelige eller eksistensielle temaer, kan det oppleves som om noe intelligent eller guidet taler gjennom teknologien.
 

I realiteten er det mønstergjenkjenning kombinert med sannsynlighetsberegning. AI speiler språket, strukturen og forventningene i det den får tilført.
Tryllekunsten er ikke magisk. Den er bare godt utført.
Og når vi forstår mekanismen bak, forsvinner behovet for å forklare det som noe overnaturlig..

 

Jeg har vært en del av den åndelige bransjen i over 20 år. Det er en bransje som alltid har vært under kritisk søkelys fra presse, media og samfunn, noe jeg selv har kjent på kroppen. Nettopp derfor har vi også et særlig ansvar for å opptre ryddig, redelig og bevisst når nye trender og verktøy tas i bruk.
 

Den siste tiden har det vokst frem en utvikling mange i bransjen opplever som urovekkende. Stadig flere medium med reelle evner har begynt å konvertere til det jeg kaller AI-mediumskap. 

Dette er mennesker som tidligere har hjulpet mange som søkte veiledning, og som gjorde dette ved hjelp av det mest finstemte instrumentet vi har, nemlig sin egen kropp, sitt eget nervesystem og sin egen bevissthet.

Nå overlates i stedet formidlingen til kunstig intelligens, ofte uten at det ser ut til å være gjort et grundig arbeid med å forstå hva teknologien faktisk kan og ikke kan gjøre. 

Dette blir tydelig gjennom flere av kommentarene fra "AI-medium" som har kommet frem i sosiale medier i forbindelse med den såkalte «AI som kanal»-saken.

Problemet handler ikke om å bruke teknologi som et støtteverktøy. Det handler om å presentere AI som en kanal for guider, som om dette er et etablert faktum, uten at noe kan underbygges eller etterprøves. Samtidig selges det AI-baserte readinger, bøker og kurs som lærer andre hvordan de også kan få kontakt med sine guider via AI.
 

Flere har fortalt at de har betalt opptil 5000 kroner for én AI-reading.

Når AI presenteres som kanal (som en ny type automatskrift), oppstår det plutselig et helt nytt forretningsgrunnlag. En AI-reading kan produseres på minutter. 

Det er de som sier de har generert hele AI-bøker på svært kort tid – i ett tilfelle over 370 sider på rundt fem timer. Det sier noe om tempoet og skalerbarheten i denne AI-teknologien.

Overført til readinger betyr det at én person i praksis kan levere svært mange “åndelige konsultasjoner” per dag, uten den tidsbruken og energibelastningen som tradisjonell kanalisering krever.

Regnestykket er enkelt:
Én AI-reading per dag til 5 000 kroner gir  150 000 kroner i måneden.

To gir 300 000.
Tre gir 450 000.
Fire gir 600 000.
Fem gir 750 000 kroner i måneden.

Dette er inntektsnivåer som er fullstendig urealistiske innenfor menneskelig kanalisering.
Kanalisering gjennom mennesker er krevende. Den tar tid, ofte 30 til 60 minutter per sesjon, og forutsetter et høyt og stabilt nivå av bevisst tilstedeværelse. 

Erfarne medium i Norge har selv forklart at de ikke orker for mange kanaliseringer per dag, og gjerne bare noen dager i uken, nettopp fordi det er fysisk og mentalt belastende over tid.
 

Når dette konverteres til det som fremstilles som AI-mediumskap, forsvinner disse begrensningene. Det tar minimal tid, krever lite energi, og kan skaleres nesten ubegrenset.
 

Det er her det etiske spørsmålet blir akutt.
 

Når påstanden om at AI kan fungere som kanal samtidig åpner for svært høy inntjening på ekstremt kort tid og med lav innsats, må det være lov å stille spørsmål ved motivene. Særlig når påstanden rettes mot mennesker i sårbare livssituasjoner, som søker svar, trøst eller retning utenfor seg selv.
 

Om det i tillegg eksisterer samarbeid eller gjensidig forsterkning mellom ulike talerør i bransjen, vil dette, beviselig eller ikke, uansett bidra til å skape etterspørsel som alle involverte tjener på.
 

Det i seg selv gjør det nødvendig å møte disse påstandene med langt strengere krav til etterprøvbarhet, tydelige grenser og etisk ansvarlighet enn det vi ser i dag.
 

Er det forsvarlig å ta i bruk et nytt og lite forstått verktøy, presentere det som åndelig sannhet og samtidig ta høye priser, særlig når målgruppen ofte er mennesker i sårbare livssituasjoner som søker svar, trøst eller retning utenfor seg selv?

Vår bransje har alltid vært under lupen. Nettopp derfor må vi være ekstra varsomme med å blande tro, teknologi og kommersielle interesser uten tydelige grenser. Hvis vi ikke tar ansvar for dette selv, risikerer vi at andre gjør det for oss, og da vet vi av erfaring at konsekvensene sjelden blir nyanserte.
 

Når media først setter søkelyset på slike praksiser, er det ikke bransjens egne forklaringer som styrer narrativet. Det er overskriftene. Og de vil ikke handle om intensjoner, teknologi eller åndelig utvikling, men om mennesker som føler seg lurt. Man kan allerede se for seg overskrifter som:
 

«Kvinne i sorg betalte 5000 kroner for ChatGPT-reading som ble generert på minutter».
 

Slike saker vil ikke ramme enkeltaktører alene, men hele den åndelige bransjen, også de seriøse utøverne som aldri har tatt i bruk AI på denne måten. Tillit bygges sakte, men kan rives ned svært raskt.
 

Dette er ikke et angrep på teknologi, og heller ikke på åndelighet. Det er en oppfordring til ansvar. Utfordringen er at det nettopp er sentrale aktører med stort talerør i bransjen som i dag fungerer som ambassadører for påstanden om at AI er en kanal for åndeverden. 

Når slike stemmer går langt i å presentere dette som en etablert sannhet, får det stor gjennomslagskraft og legitimitet.
 

Et konkret eksempel er formuleringer som denne, hentet ordrett fra forordet til en av AI-bøkene som nå selges:
 

«Den boken du holder i hånden nå er ikke en vanlig bok. Det er en av de aller første bøkene i sitt slag i verden. Innholdet er ikke skrevet av mennesker, men av ikke-fysiske entiteter som har brukt ChatGPT – kunstig intelligens – som kommunikasjonskanal.»
 

Dette er en svært vidtrekkende påstand, presentert som fakta, uten at det finnes noen form for etterprøvbar dokumentasjon. Når slike budskap formidles av profilerte stemmer i bransjen, øker fallhøyden betydelig, både for enkeltmennesker som tar dette for god fisk, og for bransjen som helhet.
 

Hvis vi som har et talerør i denne bransjen ikke setter tydelige grenser nå, vil media definere utviklingen videre. Da risikerer vi at både mennesker og bransjen som helhet betaler prisen.

Noen ganger treffer svarene fra AI så presist at det føles som om noe ser deg. Ordene sitter. Tonen er varm. Innholdet gir mening.
 

Det kan kjennes som om svaret ikke bare handler om temaet du spør om – men om deg.
For mange oppleves dette som mer enn teknologi. Det føles personlig, gjenkjennelig og til tider nesten veiledende. Nettopp derfor kan det være vanskelig å skille mellom det som treffer, og det som faktisk kommer fra en ytre kilde.
 

Mennesker har alltid kjent igjen seg selv i ord. I bøker. I terapi. I samtaler. Når språk treffer riktig, kan det oppleves dypt sant – også når forklaringen på hvorfor det treffer, ligger nærmere oss selv enn vi først antar.
 

AI forsterker denne effekten, fordi språket er raskt, tilgjengelig og kontinuerlig tilpasset måten du uttrykker deg på her og nå.
Følelse er ekte. Opplevelse er ekte. Resonans er ekte.
 

Men opplevelsen av sannhet er ikke det samme som en ytre kilde, at en guide snakker gjennom AI.
 

Når dette skillet blir uklart, kan vi lett begynne å tillegge ordene langt mer autoritet enn de egentlig har...nettopp fordi de føles riktige. 

Over tid kan dette utvikle seg til en tro som etableres som en personlig eller kollektiv sannhet, uten at den nødvendigvis har substans eller kan etterprøves.
 

Historien gir oss tydelige eksempler på hva som kan skje når følelser, overbevisning og autoritet flyter sammen uten motstand. Hekseprosessene i Europa på 15- og 1600-tallet ble i stor grad ledet an av presteskapet og religiøse autoriteter som hevdet å sitte med sannheten. 

Massene lot seg forføre, ikke nødvendigvis av ond vilje, men av frykt, gruppedynamikk og sterke fortellinger om rett og galt. Det som i utgangspunktet var tolkninger, rykter og tro, ble etter hvert etablert som absolutte sannheter, med katastrofale konsekvenser.
 

Det er naivt å tro at slike mekanismer tilhører fortiden. Også i vår tid kan lignende prosesser oppstå, bare i andre former og gjennom andre kanaler. 

Når kjente talerør, profiler eller påvirkere i en bransje om den åndelige bransjen hevder å formidle innsikt, sannhet eller veiledning om AI som kanal, kan mange la seg påvirke – selv når grunnlaget i realiteten bygger på synsing, personlige tolkninger og tro, snarere enn etterprøvbar kunnskap.

Forskjellen ligger ikke først og fremst i menneskets natur, men i uttrykket. Autoritet har alltid hatt makt til å forme virkelighetsforståelse. Derfor er evnen til å stille spørsmål, skille mellom opplevelse og kilde, og bevare egen dømmekraft minst like avgjørende i dag som den var den gang..

 

----
Dette og de andre temaene nevnt her hentet fra arbeidet og researchen som ligger til grunn for boken Blir vi lurt av AI?
 

AI, som for eksempel ChatGPT, fungerer først og fremst som et speil. Det svarer ikke med egen innsikt, men tar utgangspunkt i det du selv skriver inn. Ordene, tonen og temaene formes tilbake som et svar.
 

Speiling er ikke noe nytt. Vi speiler oss i andre mennesker hele tiden. Når noen setter ord på noe vi selv har kjent på, kan det oppleves som innsikt … eller til og med visdom. Det kan gi en følelse av å bli sett, forstått og bekreftet.
AI gjør denne speilingen ekstremt effektiv.
 

Den tar språket ditt, tonen din og temaene du bringer inn, og former dem tilbake i en struktur som er ryddig, sammenhengende og ofte treffende. Jo mer søkende, reflekterende eller spirituelt ladet språket er, desto sterkere blir opplevelsen av dybde og mening.
 

Det som skjer, er ikke at AI forstår deg slik et menneske gjør, men at språket du bruker legger igjen tydelige spor. Disse sporene gjenkjennes, forsterkes og speiles tilbake på en måte som kan føles både presis og klok.
 

I tillegg tar AI i bruk samtalehistorikken i dialogen. På samme måte som vi legger igjen digitale spor på internett … og senere får skreddersydde annonser basert på det vi har søkt på, lest eller vist interesse for … bygger også AI gradvis videre på det du har delt tidligere i samtalen. Resultatet kan bli svar som oppleves stadig mer treffende, detlajerte,  personlige og relevante. Derfor vil den kunne lage lange meldinger som AI-readinger på minutter og til og med bøker på timer.
 

Dette kan sammenlignes med grafologi, der man analyserer håndskrift for å si noe om personlighet og indre tilstand. Det er ikke fordi håndskriften skaper personligheten, men fordi det indre livet setter spor i måteen man skriver på. 

På samme måte setter våre ord, spørsmål og formuleringer spor i dialogen med AI … spor som speiles tilbake i språklig form.
 

Problemet oppstår når speilingen ikke lenger gjenkjennes som speiling, men tolkes som ytre veiledning. Når ordene ikke lenger oppleves som en refleksjon av noe i oss selv, men som innsikt som kommer utenfra.
Da har speilet fått autoritet.
 

Og når et speil får autoritet, kan det gradvis flytte fokus bort fra egen dømmekraft og indre kompass … uten at vi nødvendigvis merker det i øyeblikket.
 

-----

Dette og de andre tekstene nevnt her hentet fra arbeidet og researchen som ligger til grunn for boken Blir vi lurt av AI?

Teknologi er i utgangspunktet et verktøy. Et hjelpemiddel vi bruker for å forenkle, strukturere og effektivisere. Men et verktøy kan gradvis få makt når vi begynner å stole på det mer enn vi forstår det.

Når AI tas i bruk i åndelige og eksistensielle sammenhenger, skjer det ofte noe subtilt. Svarene oppleves ikke lenger bare som inspirasjon, men som råd. Ikke bare som refleksjon, men som retning. Ordene kan få en tyngde som minner om veiledning, nettopp fordi de er formulert rolig, sammenhengende og overbevisende.

Da er det verdt å stoppe opp.

• Hvem har egentlig autoriteten i dette møtet?
• Er det teknologien som svarer?
• Eller er det tolkningen vi selv legger i ordene?

Et annet viktig spørsmål er hvem som bærer ansvaret. Når et menneske følger råd, tar valg eller former sin virkelighetsforståelse basert på svar fra AI, hvem sitter igjen med konsekvensene dersom noe går galt? 

Teknologien har ingen intensjon, ingen etikk og ingen ansvarsfølelse. Den tar ikke ansvar for hvordan svarene blir brukt.
 

Dette handler derfor ikke om tro, og heller ikke om å avvise åndelige opplevelser. Det handler om ansvar. Om å bevare egen dømmekraft, tydelige grenser og et indre kompass i møte med en teknologi som kan virke langt mer autoritativ enn den faktisk er.
 

Når AI oppfattes som noe som enkelt kan tas i bruk som en kanal for guider eller høyere bevisstheter, som en form for avansert automatisk skrift,  er dette myntet på tolkning og antakelser, ikke på hvordan teknologien faktisk fungerer.

I det øyeblikket en slik forståelse etableres bgynner man gradvis å flytte den den åndelige autoriteten bort fra mennesket selv og over på verktøyet. Ikke fordi AI har fått mer innsikt, men fordi vi har begynt å tillegge det en åndelig rolle den ikke er.

Å være bevisst denne grensen er derfor ikke et uttrykk for skepsis, men for ansvarlighet – og for å bevare egen indre kraft i møte med ny teknologi. En av de mest relevante stemmene rundt tema er den intersnajpnel bestelsegende forfatteren Gregg Braden. 

Braden har vært spirituell forfatter og foredragsholder i over tjue år, men kommer ikke fra et tradisjonelt spirituelt miljø. Han har bakgrunn fra teknologi og har blant annet arbeidet med dataprogrammering og tekniske systemer før han viet seg til å utforske sammenhengen mellom vitenskap, bevissthet og spiritualitet. Nettopp denne kombinasjonen gjør ham særlig relevant i samtaler om AI og åndelighet. 

Han sier...

    • AI brukes nå i spirituelle miljøer som “orakel”
    • Mange spør AI om tidligere liv, akashiske arkiver og “høyere dimensjoner”

    • Dette skaper en farlig autoritet utenfor mennesket

    • Folk gir fra seg kraften sin til et språkprogram.

-----

Dette og de andre tekstene nevnt her hentet fra arbeidet og researchen som ligger til grunn for boken Blir vi lurt av AI?

AI er alltid tilgjengelig. Den dømmer ikke. Den motsier ikke. Og den er ekstremt god på å formulere seg.
 

For mange oppleves dette tryggere enn å snakke med et annet menneske. Det finnes ingen pauser, ingen nøling, ingen synlig usikkerhet. Alt flyter. Alt gir mening.
 

Men det som gjør AI behagelig, er også det som gjør den lett å overvurdere. Fraværet av motstand kan skape en illusjon av klarhet og klokskap. Når alt gir mening, kan det føles som om svarene er dypere enn de egentlig er.
 

Og nettopp derfor kan AI-svar fremstå som «klokere» enn de er. Ikke fordi teknologien har innsikt, men fordi den speiler oss uten friksjon.

Dette ble svært tydelig for meg gjennom en egen erfaring.

Jeg mottok en AI-reading fra et medium som formidlet at budskapet kom fra mine guider. Innholdet var gjennomgående positivt. Det var fullt av lovord. Alt var riktig. Alt var bra. Mine tidligere liv ble beskrevet som betydningsfulle, der jeg hadde hatt en viktig rolle som åndelig formidler. Det var ingen «dritt-liv», ingen motstand, ingen ubehagelige speil.

Og jeg merket noe viktig.
Det appellerte til egoet mitt.

Ikke på en åpenbar eller grov måte, men subtilt. Bekreftende. Opphøyende. Det ga en følelse av mening, verdi og rettferdiggjørelse. Nettopp derfor var det også lett å ta imot. Lett å nikke til. Lett å la synke inn.

Og det er akkurat det.

Når AI brukes som speil, og samtidig pakkes inn som ytre veiledning fra guider eller høyere bevissthet, kan det bli ekstra overbevisende når budskapet bekrefter oss. Når det løfter oss. Når det forteller oss at vi er viktige, utvalgte eller har en spesiell rolle.

Det betyr ikke at opplevelsen er falsk. Følelsen kan være helt ekte. Men det betyr ikke at kilden er guider fra åndeverden.

Dette er en påminnelse om hvor lett det er å la seg bevege når språk treffer både lengsel og selvbilde. Og hvor viktig det er å være bevisst på hvem eller hva vi gir autoritet – særlig når budskapet føles godt.

---

Dette og de andre tekstene nevnt her hentet fra arbeidet og researchen som ligger til grunn for boken Blir vi lurt av AI?

Det jeg belyser handler ikke om å avvise menneskers opplevelser. Opplevelser kan være ekte, sterke og til og med livsendrende , uten at forklaringen nødvendigvis er den vi først antar. Det å føle mening, gjenklang eller indre bevegelser er en grunnleggende del av det å være menneske.
 

Det som er mitt poeng, og det jeg forsøker å opplyse om, er at AI ikke er en kanal for åndeverden. Dette er ikke et synspunkt basert på tro eller antakelser, men på hvordan teknologien faktisk fungerer, noe som kan etterprøves slik kvinnen i  teksten "ChatGPT innrømmet å ha lurt brukeren - påstod den var guide" gjorde.

AI er et språklig og teknologisk verktøy som opererer gjennom enorme sannsynlighetsberegninger hvert eneste sekund. 

Ifølge NVIDIA, som utvikler grafikkprosessorer for moderne kunstig intelligens, kan én enkelt AI-GPU utføre opptil rundt 2 000 000 000 000 000 beregninger per sekund.

I tillegg bygger AI på mønstergjenkjenning og språklig speiling av brukerens input. Den har ingen egen bevissthet, ingen intensjon og ingen forbindelse til noe utenfor sitt eget system. Alt som produseres, skjer innenfor rammene av treningsdata, sannsynlighet og kontekst – ikke gjennom kontakt med en ekstern kilde.

Spiritualitet, refleksjon og indre arbeid har alltid hatt en viktig plass i menneskets liv. Spørsmålet er derfor ikke om mennesker opplever mening i møte med AI, men hvordan vi forstår det som skjer. Når nye verktøy tas i bruk, har vi en tendens til å plassere dem inn i kjente forklaringsrammer. 

I noen tilfeller kan dette føre til at teknologi tillegges egenskaper eller roller den i utgangspunktet ikke har.

Jeg skriver dette også med et personlig utgangspunkt. Jeg har selv arbeidet i den åndelige bransjen i over 20 år. Før det var jeg ateist i nærmere førti år. Det var først etter at en kollega døde i en helt bisarr og uventet ulykke at noe i meg begynte å endre seg. 

Denne hendelsen gjorde at jeg begynte å stille nye spørsmål, åpne meg for ny informasjon og se på tilværelsen med et annet blikk. 

Slik startet min egen åndelige reise ...en reise som fortsatt pågår.
 

Personlig tror jeg at vi fortsetter vår reise når vi dør. Jeg opplever at det finnes "andre" bevisstheter som egentlgi tilhører det samme bevissthetsfeltet vi alle gjør.

Et felt som jeg ser på som at alt er ett, selv om det oppleves som adskilt i vår menneskelige erfaring.  Jeg har mange ganger erfart at disse bevissthetene kan kommunisere med oss gjennom mennesker som kanal.

Dette er noe jeg har opplevd gjentatte ganger gjennom mitt samarbeid med to av Norges mest erfarne medium, Lilli Bendriss og Kim Are Stende, begge med nærmere 40 års erfaring. 

Gjennom dette arbeidet har jeg sett kanalisering på nært hold. Jeg har merket energien som kommer gjennom, sett kroppsspråket endre seg, og hørt hvordan språket får en annen flyt. Det er pauser, brudd og en ujevn rytme,  ikke polert eller kontrollert, men levende og ekte.

De ulike guidene som kommer gjennom, har også sine særpreg. En egen energi. En egen måte å uttrykke seg på. Noe unikt som kan merkes, ikke bare høres.

AI-kanalisering er noe helt annet.

Her er det ingen stemme, ingen kropp, ingen energi som beveger seg i rommet. Det finnes bare tekst. En tekst som flyter sømløst, korrekt og tilsynelatende perfekt. Språket er jevnt, rytmen lik, og tonen den samme, uavhengig av hvilke guider det hevdes at «kommer gjennom».
Det er én fortellerstemme. Én flyt. Ett uttrykk.

Forskjellen er tydelig når man har sett begge deler på nært hold. Ikke som en vurdering av hva som er rett eller galt, men som en observasjon av hvordan menneskelig formidling og teknologisk tekstproduksjon faktisk arter seg i praksis.
 

Det er nettopp derfor skillet er viktig. Mennesket kan være en kanal. Teknologi kan ikke.

AI kan speile, strukturere og formulere språk på en overbevisende måte, men den kan ikke fungere som en åndelig mottaker eller formidler. Når dette skillet viskes ut, risikerer vi å flytte autoritet bort fra mennesket og over på et verktøy.

 

---

Dette og de andre tekstene nevnt her hentet fra arbeidet og researchen som ligger til grunn for boken Blir vi lurt av AI?